Dette er hva vi kan tilby av behandlingsformer!

• Fysioterapi
Fysioterapi er læren om menneskets anatomi, fysiologiske reaksjoner og bevegelsesutvikling. Det finnes flere former og spesialisering innen fysioterapi som idretts- og barnefysioterapi, manuell terapi og lungefysioterapi. Treningsterapi og slyngetrening er viktige elementer som ofte blir brukt i forbindelse med annen form for fysioterapi.

For å kunne virke som fysioterapeut må man ha autorisasjon utstedt av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell.

• Hvordan jobber en fysioterapeut?
Fysioterapeuten starter alltid med en undersøkelse for å kartlegge pasientens problemstilling. Dette foregår gjennom spørsmål om sykehistorie og rundt den problemstilling pasienten kommer med. Behandlingsregime blir valgt etter opplysninger i sykehistore og etter grundige tester på bevegelse, muskelkraft og nevromuskulær status.

• Osteopati
Osteopatibehandling bygger på å øke kroppens evne til å lege seg selv! Osteopaten bruker sine hender som "verktøy" for å undersøke og behandle pasienten.

Ved den osteopatiske undersøkelsen letes det etter dysfunksjoner i muskelskjelettsystem og kroppens bindevevsnettverk som kan forklare pasientens plager.

De fleste pasientene kommer til osteopatisk behandling med smerter og plager fra muskelskjelettapparatet. Lokalisasjonen hvor pasienten oppgir å ha smerter og plager blir undersøkt, i tillegg blir andre områder i kroppen som anatomisk kan forklare pasientens plager, undersøkt.

Spesielt for undersøkelsen hos osteopaten er at den også omfatter kroppens bindevevsnettverk. Bindevevet omslutter alle strukturer i kroppen (muskler, ledd, knokler, indre organer, dekker kroppens hulrom), danner glideflater mellom strukturene, overfører biomekaniske krefter og har med seg blodårer, lymfe og nerver. Undersøkelsen i bindevevsnettverket kan avdekke restriksjoner som ved osteopatisk behandling kan gi pasienten reduserte smerter og plager i muskelskjelettapparatet.
(Kilde: Norsk Osteopat Forbund)

• Manuell terapi
Manuell terapi er en systematisk undersøkelse og behandling av bevegelsesapparatet. I hovedsak bruker man hendene til smertelindring, mobilisering av ledd og påvirkning av affisert kroppsvev. Man kan også kombinere behandlingen med aktiv trening med og uten utstyr til mobilisering eller stabilisering. Rådgivning og instruksjon er viktige faktorer for å oppnå et godt og varig behandlingsresultat.

• Klinisk ortopedisk medisin
Er et klinisk undersøkelses- og behandlingssystem for muskel- og skjelettlidelser. Systemet er basert på den engelske lege James Cyriax’ banebrytende arbeid innenfor diagnostisering og behandling. Systemet er videreført med hensyn til dagens forskning og viten.

Utdanningen er både for leger og fysioterapeuter. Systemet bygger bla. på en inngående forståelse av referert smerte, kunnskap om funksjonell og topografisk anatomi, nøyaktig og systematisk opptak av sykehistorie og klinisk undersøkelse og kunnskap om hvordan de forskjellige sykdommene oppstår.
Samarbeid mellom lege og fysioterapeut er viktig. Visse lidelser reagerer best på legens tilnærming, noen har best effekt av fysioterapi, og noen responderer på en kombinasjon av legens tilnærming og fysioterapi.

• McKenzie-behandling
Det unike ved McKenzie er en godt definert prosess som fører til en enkel klassifisering av ryggrelevante lidelser. McKenzie-metodens behandlingsstrategi bygger i stor grad på betydningen av å lære pasienten teknikker for egen behandling og aktivt involvere ham i prossesen med rask å redusere smerte og gjenopprette normal funksjon. Er ikke dette tilstrekkelig vil terapeuten bruke manuelle teknikker. På denne måten minimeres antall besøk hos fysioterapeuten, risikoen for tilbakefall og pasientens og samfunnets utgifter.

• Medisinsk treningsterapi
Medisinsk treningsterapi er en aktiv rehabiliteringsform. Hovedhensikten er å individuelt tilpasse doseringen av treningen for å gjøre den smertefri. Man bruker ofte spesialtilpasset treningsutstyr. Et viktig prinsipp er at treningen skal være mest mulig funksjonell med referanser til hverdagen. Formålet med treningen kan være smertelindring, styrking av muskler/sener, stabilisering/mobilisering av ledd, bedre koordinasjon/balanse.

• Idrettsfysioterapi

Naturlig nok arbeider en idrettsfysioterapeut med idrettsutøvere/mosjonister og deres problemer, men behandler også den generelle befolkningen som kan ha tilsvarende skader og funksjonsproblemer. I behandlings-, forebyggings- og rehabiliteringsøyemed er det ofte fokus på aktivitet og trening. Kunnskap om kroppens oppbygging og funksjon, treningsfysiologi og sykdomslære er sentrale temaer for en idrettsfysioterapeut. I forbindelse med behandlingen tas det hensyn til hvilke strukturer som er skadet og skadens art, omfang og varighet, i tillegg til pasientens funksjon og generelle tilstand.

• Vasyli innleggsåler
Dette er dynamiske innleggsåler som blir individuelt tilpasset etter en grundig undersøkelse. Studier viser at 70% har feilstillinger i foten. Feilstillingene kan forplante seg oppover i kroppen til ankler, knær, hofter og rygg. Sålene brukes ofte til behandling av bla. Benhinnebetennelse, plager med akillessene, kneskålsmerter, trøtte/verkende legger.

• Trykkbølge
Trykkbølge er en akustisk bølge som tilfører høy energi til smertepunktene. Den tilførte energien påvirker tilhelning, regenerering og de oppbyggende prosesser for sene og bløtdelsvev (muskler etc). I mange tilfeller oppleves en umiddelbar smertereduksjon og behandlingen er uten bivirkninger.

Trykkbølgebehandling benyttes mot følgende diagnoser: Smerter i akillessener, smertefull skulder (forkalkninger), smerter i kne (Jumpers knee), tennis-/golfalbue og smerter i helen (plantarfasitt).

• Ultralydveiledet injeksjonsbehandling
Noen diagnoser har best prognose med injeksjonsbehandling, men i de fleste tilfeller forsøker man annen behandling først, før man vurderer injeksjon.

Alle injeksjoner settes ultralydveiledet for å sikre presis behandling. All injeksjonsbehandling skjer i samråd mellom pasienten og pasientens fastlege. Lokalanestesi og kortison fåes gjennom e-resept hos fastlegen. Kortisoninjeksjoner brukes for å dempe betennelsesreaksjoner – f.eks. frossen skulder, slimposebetennelser, leddbetennelser, déquarvains, karpaltunnel, hevelse og slitasje i ledd (artrose) og bacercyste.

Man kan også bruke lokalbedøvende medisiner til diagnostisk undersøkelse.

Et annet alternativ er injeksjon med hyaluronsyre, som oftest brukes til slitasje (artrose) i ledd. Funksjonen til hyaluronsyre er at den "smører" leddet og sikrer en friksjonsfri bevegelse av leddet, og beskytter mot slitasje av overflater dekket av brusk.